søndag 25. september 2011

Poteter

Vi hadde en liten haug poteter igjen etter et massetetthetsforsøk 1 og de ble liggende på en benk på arbeidsrommet inntil en utålmodig kollega flyttet dem over til skrivebordet mitt. Der ble de liggende i ytterligere noen uker inntil det vokste groer på dem. Da fikk seks av potetene plass i to glassbeholdere med jord og plassert på pauserommet, mens resten forsvant ut med søppelet.

Alt dagen etter var det store forandringer å se, og de to nye potteplantene ble et daglig tema i lunsjsamtalen. Hver dag ble røttene synlig lengre og flere, og snart var det sammenfiltrede nett av hvite røtter klemt inntil glassveggene på alle sider. Etter kort tid skjøt grønne stengler opp av jorda, og hver morgen sto stenglene skrått og strakk seg mot vinduet.

Plantene bar tydelig preg av at belysningen inne på pauserommet ikke var så god, for stenglene ble lange og bleke - men til gjengjeld strakk de seg også fortere oppover, med større forandringer fra dag til dag enn det sannsynligvis ellers ville blitt. Etter noen uker var plantene blitt over 30 cm høye, men da så de skjeve og puslete ut. De endte opp under et tre i skolegården før vi tok sommerferie.

Nå var det tre poteter igjen fra en Mat og helse-time, og de ligger i skuffa her for å utvikle groer. Så skal de plantes i en glassbeholder så elevene kan se hvor potetene deres kommer fra.

1 Det hvor en får en potet til å flyte mellom et lag saltvann og et lag ferskvann, fordi massetettheten til poteten er mindre enn tettheten til saltvann men større enn tettheten til ferskvann.