tirsdag 27. mai 2014

Enkel lab om løselighet og temperatur

Denne labøvelsen er enkel og egner seg fint i opplæringen om labrutiner, som en første øvelse med reagensrør. Elevene slipper en dråpe sukkerkulør oppi vann med tre ulike temperaturer og sammenligner blandingene umiddelbart etterpå.

Forsøket er en forholdsvis direkte, nesten dramatisk, illustrasjon av partikkelmodellen. Tematisk hører forsøket hjemme blant kompetansemålene for 7. trinn. Mange åttendeklassinger trenger imidlertid en ny gjennomgang av partikkelmodellen, og denne øvelsen passer fint tidlig på ungdsomstrinnet.



Kompetansemål: Eleven skal...
  • kunne ... gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser (Forskerspiren)
  • beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen (fra kompetansemålene for 7. trinn).

Nødvendig utstyr/materiell til hvert elevpar:
  • Stativ med tre reagensrør
  • En petriskål med en dråpe sukkerkulør
  • Tre tannstikkere
  • Til hver elev, en kopi av labinstruksen

Nødvendig ustyr til hele klassen (på kateteret):
  • Isbiter og vann i ei mugge
  • Romtemperert vann fra springen på ei flaske
  • Vannkoker

Aktivitet:

Noen utpekte elever går rundt med henholdsvis vannkoker, isvann og romtemperert vann og fyller på reagensrørene til klassekameratene. Noen enkeltelever kan også dele ut en petriskål med en dråpe sukkerkulør til hvert par.

Dette skjemaet kan deles ut til elevene, men det er nok lurt å blanke ut en del felt som er utfylt her. Forsøkets hensikt og elevenes hypoteser bør for eksempel formuleres i en klassediskusjon og skrives inn av elevene sjøl. Notatene på skjemaet blir grunnlag for labrapporten.

Labøvelse: Fargesterke planteekstrakt i ulike løsninger

Denne labøvelsen passer godt til kapittelet om organisk kjemi på ungdomstrinnet. Pigmenter fra rødbet, spinat og gulrot løser seg godt i henholdsvis vann, sprit og olje. Undersøkelser av hvordan løsningene oppfører seg når de kombineres gir grunnlag for samtaler om blandbarhet og om molekylers polaritet. 

Dette kan også settes i sammenheng med forskjellen mellom fettløselige og vannløselige vitaminer som elevene lærer om i Mat og helse.


Målet er at elevene sjøl skal finne ut hvilket løsemiddel som har blitt brukt til å trekke ut et plantepigment, og kunne forklare hvordan de vet dette. Det er også et mål at de ganske enkelt skal ha noen egne erfaringer med hva det betyr at væsker er blandbare eller ikke.

Følgende kokes av lærer på forhånd, slik at det rekker å avkjøles før timen:
  • Revet rødbet i vann
  • Spinatblader i sprit
  • Revet gulrot i olje
Det er praktisk å ha en liten morter til å knuse plantevevet med, men et rivjern holder i grunnen. Spinatbladene kan kokes i reagensrør (se som alltid opp for støtkoking). De andre blandingene kan like gjerne kokes i gryte.

Alle kombinasjonene gir svært fargesterke løsninger:



Utstyr hvert elevpar trenger:
  • Reagensbrett
  • Reagensrørstativ med tre små reagensrør
  • Reagensrørstativ med tre reagensrør i vanlig størrelse
  • Noe til å overføre fargestoff med: 3 plastpipetter, eller 3 teskjeer, eller 3 trepinner
  • Petriskål
  • Litt Zalo (engangsschnapsglass fra Nille funker fint til å dele ut små mengder væske)


På deling på klassen trenges matolje, vann og labsprit. Noen utpekte elever kan gå rundt og dele ut væskene til hvert labpar:
  • Rødbetsaft, spinatekstrakt og gulrotekstrakt i de små reagensrørene
  • Matolje, labsprit og vann i de vanlige (større) reagensrørene
Elevene drypper tre dråper fargeekstrakt av hver farge på reagensbrettet (i alt 9 prøver). Så kombinerer de hver farge med olje, vann og sprit.

Det er lett å se at rødbetekstraktet ikke blander seg med matolje, men derimot med vann og sprit, mens gulrotekstraktet blander seg med matolje men ikke med vann og heller ikke ordentlig med sprit. Forsøket bekrefter også at sprit, som har både en OH-gruppe og en ikke-polar side, har en polaritet som ligger mellom polariteten til vann og til olje.

Elevene kan til slutt tilsette litt zalo til en av kombinasjonene av stoffer som ikke blandet seg, og i klassen kan en så diskutere hva det betyr at såpe har en hydrofil og en lipofil ende.

I Tellus-verket er det kapittelet om organisk kjemi på 10. trinn som støtter dette forsøket.

Her er et skjema som elevene kan bruke til notater underveis, som grunnlag for labrapporten sin.

Kromosomer, membraner og andre fremmedord: Vi bruker Quizlet

I 1983 gikk Robert Yager gjennom en rekke amerikanske lærebøker i naturfag og telte opp antall nye ord elevene skulle lære. Han konkluderte med at antall nye gloser i naturfag var høyere enn antall ord det ble forventet at elevene lærte seg i fremmedspråkfagene.

Hvordan tallene ville se ut for norske lærebøker per i dag vet ikke jeg, men det er ingen tvil om at det blir mange nye gloser for elevene. Det er ikke lett å lese en fagtekst hvor uvante ord står tett i tett. I dette opplegget gjør vi som fremmedspråklærerne og bruker glosekort til å bli litt fortrolige med viktige ord.

Quizlet er et nettbasert program med tilhørende app som er skreddersydd for gloselæring. Som et eksempel kan vi se på denne "kortstokken" med gloser om celler, som inneholder ord som “membran,” “enzym,” og “kloroplast." Glosene er i stor grad kopiert fra ordlista i Tellus, med noen tilpasninger. 

Kortstokken kan brukes på ulike måter. Noen eksempler:
  1. Kortene kan klippes fra hverandre, og så kan elevene jobbe sammen to og to med å matche gloser til definisjoner, som en første eksponering. (Hvor lang tid elevene bruker på dette varierer veldig, så det er lurt å ha en tilleggsoppgave for de som blir raskt ferdige.)
  2. Hver elev kan få sin egen utskrift, og lage egne "flash cards" (hva heter det på norsk?) Hvert ark brettes på langs og motstående sider limes sammen. Når kortene klippes fra hverandre havner glose og definisjon på motsatt side av kortene. Elevene kan pugge sjøl og høre hverandre.
  3. Elevene kan bruke den elektroniske versjonen på http://quizlet.com/6473069/celler-viktige-gloser-flash-cards/ . Det finnes ulike læringsmodus som det nok er greiest å utforske sjøl. Alternativene Scatter og Space Race lar elevene konkurrere mot hverandre om de vil.
Jeg brukte dette opplegget som forarbeid før lesing av kapittelet om celler, men det burde også egne seg til repetisjon av viktige begreper seinere.

Opplegget er åpenbart en rein drill, og målet er i denne omgang ikke noe mer enn fortrolighet med ordene. For mange elever er også definisjonene ganske kryptiske. Det er naturligvis ingen vei utenom å jobbe med ordenes betydninger på mer utdypende måter. Men litt forarbeid med glosene kan gjøre at første gjennomlesing av teksten lugger litt mindre, og det kan hjelpe på både motivasjon og forståelse. 

Jeg har noen flere kortstokker, om nervesystemet og elektrisitetslære, i fall noen vil ha dem. Cellekortstokken er bare et eksempel for å vise noen av mulighetene i Quizlet. Det er veldig enkelt å lage egne kortstokker.

Quizlet fungerer også fint til annet puggestoff. Jeg har av og til brukt programmet til å lære navnene i nye klasser på kort tid.