søndag 20. februar 2011

Desimaltall - første runde

Åttendeklassingene mine hadde første runde av begrepstestene om desimaltall forrige uke. De skal testes om igjen to eller tre ganger til før resultatene deres teller på karakteren. Som vanlig var det mange veldig lave skårer på første testrunde, men i alle fall en del av elevene hadde skjønt systemet etter tilsvarende opplegg med brøk forrige semester. En ivrig og flittig elev som fikk igjen noen riktig lave skårer sa optimistisk at det skulle gå bedre neste gang, og en annen forklarte sidemannen at det var fordi dette var første testing at det gikk så dårlig. De fleste av elevene gjorde markert framgang fra gang til gang på brøktestene forrige semester, og jeg tror denne erfaringen gjorde det mulig for dem å ta tilbake disse relativt lave resultatene på desimaltalltestene uten sinne eller motløshet.

Jeg bruker en noe omarbeidet versjon av vurderingsopplegget som Dan Meyer skisserte her og som siden har blitt diskutert i det vide og det brede på verdensveven - det er bare å gjøre et nettsøk på "Standards Based Grading" for å finne samtaler om det. I stedet for at elevene får en stor kapittelprøve deles stoffet inn i et større antall sterkt avgrensede begreper som testes hver for seg, og som testes mange ganger. Elevene fyller ut et søylediagram over resultatene sine på hver ferdighet, slik at de kan se framgangen fra gang til gang. I stedet for bare å bli en test på hva elevene alt har lært idet de testes, så blir dette altså noe som driver læringen og som klargjør for elevene hva det er de skal kunne. Fordelene med dette skulle si seg sjøl.


En fare med systemet er nettopp at de første resultatene kan bli ganske dårlige, slik at elever kan bli motløse før de opplever at det går bedre ganske fort. De lavere resultatene skyldes blant annet at standardene er veldig klart gitt på forhånd, så en ikke kan tilpasse karaktergrensene ut fra hvordan klassen har gjort det, og en heller ikke kan sikre at alle får en del poeng ved å legge inn mange veldig lette oppgaver slik at alle skal få til noe. Jeg har nok også lett for å gi disse prøvene tidligere enn jeg ville gitt en stor prøve, og før elevene egentlig er godt forberedt, fordi jeg opplever at de lærer stoffet fortere når de får kravene klargjort tidligere. Dette kan igjen være noe risikabelt i forhold til elever som kan gi opp før de ser framgang, så det er nødvendig å følge opp enkeltelever individuelt i denne fasen.

Vi tar oss god tid til desimaltall i åttende klasse. Jeg har sett altfor mange niendeklassinger som ikke kan gjøre om mellom måleenheter fordi de ikke skjønner posisjonssystemet godt nok, og som sliter med graftegning fordi de ikke kan plassere desimaltall på tallinja. Jeg synes det er verdt å bruke mye tid på desimaltall i åttende klasse for at elevene seinere skal slippe å kaste bort tid på å stille opp regnestykket og følge algoritmen for multiplikasjon av flersifra tall for å kunne finne 2,3 x 100.

Da jeg begynte å undervise visste jeg ikke engang om ordet "posisjonssystem," men nå er elevenes forståelse av dette noe av det første jeg ser etter. Moro er det også. Elever lar seg også fascinere av arabernes lure oppfinnelse som gjør det mulig å la 3 stå for et bitte, bitte lite tall ved å plassere det langt til høyre for komma, og et kjempedigert tall ved å plassere det langt til venstre... Og det at vi kan finne uendelig mange flere desimaltall mellom hvilke som helst desimaltall vi kan tenke på, det slutter da ikke å være utrolig oppsiktsvekkende noen gang, gjør det?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar